Befolkningsendring i Nord-Norge
for kbnn:
Vi ser på tall fra Telleren. Hittil i år har befolkningen sunket med over 1000 personer; 666 færre innbyggere i første kvartal og 382 færre i andre kvartal. Vi må helt tilbake til år 2000 for å finne en større nedgang i løpet av et halvår. Hva er årsaken til den svake utviklingen?
Tall fra telleren viser befolkningsnedgang i Nord-Norge i tre av de siste fire kvartalene. Hittil i år har befolkningen sunket med over 1000 personer; 666 færre innbyggere i første kvartal og 382 færre i andre kvartal. Vi må helt tilbake til år 2000 for å finne en større nedgang i løpet av et halvår. Hva er årsaken til den svake utviklingen?
La oss ta en nærmere titt på tallene som ligger bak, med spesielt fokus på tallene fra andre kvartal som kom i august. Den viktigste årsaken til befolkningsvekst har de siste 20 årene vært innvandring fra utlandet. Fødselsoverskuddet (antall fødsler minus antall døde) har vært lavt, og hvert kvartal de siste 20 årene har hatt en netto innenlands flytting fra Nord-Norge.
Det er vanligvis flest fødsler i andre og tredje kvartal, og flest døde i første kvartal. Det er derfor naturlig å sammenligne utviklingen i andre kvartal i år med samme kvartal i tidligere år. Antall fødsler var 1100, og så langt våre data går tilbake (1998) har det aldri vært så få fødsler i samme kvartal. Antall døde var 1063, det høyeste tallet siden 2008. Samlet gir dette et fødselsoverskudd på 37, som er det laveste tallet for andre kvartal så langt tilbake våre data går.
Innenlands fraflytting fra Nord-Norge fortsetter også i årets andre kvartal, med en netto innenlands fraflytting på 982 personer. Dette er noe høyere enn snittet de siste ti årene, som ligger på like under 700 personer per kvartal.
Første kvartal i 2019 var det første kvartalet med en netto utvandring til utlandet på over 20 år. Det betyr at det var flere personer som flyttet fra Nord-Norge til utlandet, enn som flyttet til Nord-Norge fra utlandet. I andre kvartal hadde vi riktignok en nettoinnvandring på 563 personer, men bortsett fra første kvartal i år må vi helt tilbake til 2007 for å finne svakere tall.
La oss ta et siste dypdykk, og se nærmere på situasjonen i ulike deler av Nord-Norge. Er det ulik befolkningsutvikling i by og bygd? For å se nærmere på dette bruker vi SSBs sentralitetsindeks, som plasserer alle kommuner i en kategori fra 1 til 6 basert på hvor sentralisert en kommune er. Sentralitetsindeksen bruker reiseavstand til arbeidsplasser og ulike varer og tjenester for å kategorisere hver kommune, og jo lavere nivå en kommune havner i, desto mer sentralisert er den. Tromsø og Bodø er på nivå 3, og er de mest sentraliserte kommunene i Nord-Norge, mens alle andre kommuner er fordelt på nivå 4, 5 eller 6.
Den langsiktige trenden peker utvilsomt mot en økende befolkning i mer sentraliserte strøk. Mens kommuner på nivå 3 og 4 har hatt en samlet befolkningsvekst på over 20 000 innbyggere de siste ti årene, har befolkningen i kommuner på nivå 5 og 6 sunket med rundt 500 innbyggere. Fødelsoverskuddet er betydelig høyere i mer sentraliserte strøk, både i siste kvartal og lenger tilbake i tid. Innenlands tilflytting har vært negativ på alle nivå, med unntak av noen positive kvartaler på nivå 3 i senere tid. Nettoinnvandringen har vært positiv for alle nivå i alle perioder, bortsett fra første kvartal i år.
Vi kan ikke peke på én enkeltårsak til den siste tids befolkningsnedgang i Nord-Norge; både lave fødselstall, flere dødsfall, sterk innenlands fraflytting og lav innvandring fra utlandet har medvirket til de svake tallene. Når tredjekvartalstallene kommer i slutten av november blir det spennende å se om den negative trenden fortsetter.