Er vi forberedt på hva som venter oss? Hva med de unge i Nord-Norge om 5 år?
for kbnn:
I første halvår 2019 hadde Nord-Norge en nedgang i befolkningen på over 1.000 innbyggere. Samtidig er nordnorske ledere bekymret for tilgangen til kvalifisert arbeidskraft, og våre to nordnorske universiteter rapporterte i år en nedgang i antall søkere. Er dette et forvarsel på hva vi har i vente i årene framover, eller kun midlertidige utfordringer?
Sentralt i tallene:
en forventet nedgang i unge voksne på 10 prosent de neste 5 årene (3300 færre personer mellom 19 og 23 år)
størst nedgang i de minst sentrale kommunene, i alle aldersgrupper (5-15, 16-18 og 19-23 år)
2000 færre barn i grunnskolealder i Nord-Norge i 2024 (nedgang på 3 prosent fra 2019)
Foto av Susanne Hætta for kbnnEr vi forberedt på hva som venter oss?
I første halvår 2019 hadde Nord-Norge en nedgang i befolkningen på over 1 000 innbyggere. Samtidig er nordnorske ledere bekymret for tilgangen til kvalifisert arbeidskraft, og våre to nordnorske universiteter rapporterte i år en nedgang i antall søkere. Er dette et forvarsel på hva vi har i vente i årene framover, eller kun midlertidige utfordringer?
Nord-Norge har som resten av Norge en stadig større andel eldre i befolkningen. I Telleren kan du selv undersøke hvordan aldersfordelingen i hver kommune, fylke og hele Nord-Norge har utviklet seg fra 1986 til i dag, samt hvordan den ifølge SSBs befolkningsframskrivinger vil utvikle seg de neste 20 årene. I denne rapporten ser vi nærmere på forventet befolkningsutvikling de neste 5 årene, med et spesielt blikk på barn og unge.
Er det noe som kan eller bør gjøres for å motvirke den forventede nedgangen i antall barn og unge voksne? Er vi forberedt på hva som venter oss?
De siste fem årene har det vært en kraftig økning i antall søkere til høyere utdanning i Nord-Norge, selv om årets søkertall viser en svak nedgang både for Nord Universitet og UiT Norges arktiske universitet. En betydelig andel av studentene kommer sørfra eller fra utlandet, men unge voksne i Nord-Norge er fremdeles den soleklart viktigste rekrutteringsgruppen.
Samtidig ser vi at nordnorske ledere er bekymret for tilgangen til kvalifisert arbeidskraft. Utviklingen i antall unge voksne i Nord-Norge vil påvirke både tilgangen til arbeidskraft og rekruttering til høyere utdanning i tiden framover. Vil vi få flere eller færre unge voksne som kan tre inn i arbeidslivet eller begynne på høyere utdanning de neste årene?
Endringer i antall elever på grunnskolen og i videregående opplæring kan kreve investeringer i økt kapasitet og flere lærere, eller innskrenkninger i budsjetter, arbeidsplasser, og i verste fall nedleggelser. Hvor store endringer vil vi få i antall barn og ungdom i Nord-Norge, og hvilke kommuner må forberede seg på de største endringene i tiden framover?
For å undersøke disse spørsmålene tar vi en titt på SSBs befolkningsframskrivinger. SSB publiserte i 2018 befolkningsframskrivinger fram til 2040 for alle kommuner i Norge. 9 ulike scenarioer ble publisert, som hver tar for seg ulik grad av økonomisk vekst, fruktbarhet, tilflytting, innvandring og levealder. Vi tar her for oss SSBs hovedalternativ, som langt ifra er noen fasit, men som nok kan anses som det beste tilgjengelige estimatet på fremtidig befolkningsutvikling.
Befolkningsframskrivingene for Nord-Norge tilsier at vi får over 3 prosent færre barn i grunnskolealder (som fyller mellom 6 og 15 år i 2024) de neste fem årene. Dette innebærer at Nord-Norge i 2024 vil ha over 2000 færre barn i grunnskolealder enn i 2019. Antall ungdom mellom 16 og 18 år vil øke med rundt 1 prosent, eller vel 200 personer. Blant unge voksne (19-23 år) blir nedgangen hele 10 prosent, som innebærer over 3300 færre unge voksne i Nord-Norge i 2024.
Det er selvsagt stor variasjon mellom kommuner. Tabellen under viser kommunene som vil oppleve de største positive og negative endringer i hver aldersgruppe.
De største endringene vil skje i kommuner med få innbyggere. Dette er ikke overraskende; desto færre innbyggere det er i en kommune, jo større variasjon kan man forvente i fødselstallene fra år til år. Når store fødselskull erstatter mindre fødselskull i en aldersgruppe (eller omvendt), blir endringene store.
Om vi deler kommunene inn etter sentralitetsnivå, ser vi at de minst sentrale kommunene, som ligger på nivå 6 i SSBs sentralitetsindeks, får den største prosentvise nedgangen i alle tre aldersgrupper; vel 7 prosent færre barn og ungdom, og hele 12 prosent færre unge voksne. De mest sentrale kommunene i Nord-Norge, som ligger på nivå 3 og 4 i SSBs sentralitetsindeks, får vel 3 prosent færre barn i grunnskolealder, og 4 prosent flere ungdom. Nedgangen i antall unge voksne blir stor også for de mest sentrale kommunene, med en forventet nedgang på over 9 prosent, eller nesten 1700 færre unge voksne om 5 år.
Selv om den forventede nedgangen i antall barn i grunnskolealder nok kan gi grunn til bekymring, kan vi altså se fram til en svak økning i antall ungdom mellom 16 og 18 år. Den vesentligste endringen blir en kraftig reduksjon i antall unge voksne. Næringslivslederes bekymringer for tilgang til kvalifisert arbeidskraft fra Nord-Norge kan dermed forventes å fortsette i årene framover. Samtidig bør våre to universiteter forberede seg på en betydelig nedgang i rekrutteringsgrunnlaget fra nord.
Tallene vi har tatt for oss gir noen viktige indikasjoner på hva vi har i vente, men reiser også flere spørsmål. Hvis SSBs befolkningsfremskrivinger slår til, hvilke konsekvenser vil dette ha for næringsliv, utdanningsinstitusjoner og lokalsamfunn i Nord-Norge, og da spesielt i de minst sentrale kommunene hvor nedgangen blir størst? Er det noe som kan eller bør gjøres for å motvirke den forventede nedgangen i antall barn og unge voksne? Er vi forberedt på hva som venter oss?
